$this->db->query($stmt) failed in read
Freydis
[r Oyndarfjarar sgu]
Bkin Mistk Iskoyti Navnalisti Greinir Print

GUTTORMUR MLA - Vsmaur og vlgerarmaur

  Fyrilestur hildin Brshllini Klaksvk 1. mars 1992
  St Dimmaltting stutt aftan
[Mli]Guttormur Mla var fddur Haraldsundi uml. 1657, yngsti sonur Rasmus Magnusson. Tverri eru ongar skrivligar keldur, hvrki kirkjubkur ella skiftibkur, rkka so langt aftur. T vil ta so vl til, at ein bk um Froyar kom t 1673. Ta var presturin Lukas Debes, sum fortaldi um alt mguligt, bi trligt og trligt. Hann kom ungur til Froyar 1651 sum hjlparprestur, og t hann doyi 1675, hevi hann nkur r veri Froya prstur. bkini sigur hann einastani, at luftin her landinum er so g fyri heilsuna, aftrat t matinum, bgvararnir alt eta, at flk vera gvuliga gomul. So tekur hann til dmis ein mann Haraldsundi, stutt sani var deyur 110 ra gamal, men raskur og spelkin til ta seinasta. Lukas Debes sigur seg hava kent Rasmus. Hann var sonur Magnus Heinason, og mamman var einkja r Skvoy. Hon hevi veri gift vi bnda haani, t Rasmus, og kallai sonin upp eftir honum. T at ngv, Lukas Debes skrivar, ikki samsvarar vi ta, sum eftirtin hevur funni rum skrivligum keldum, so fa vit ngv forvitnisligt at vita fr honum. Um Rasmus sigur hann, at hann ungum rum giftist. Tey livdu mong r saman, men fingu eingi brn. T konan doyi, var hann rttiliga gamal, men ikki dmdi honum at fara hianfr og ongar eftirkomarar at hava og gifti seg t vi ungari konu. Tey fingu 5 brn (ta vru helst bert 4); ta yngsta var Guttormur, og hann var fddur, t ppin var 103 ra gamal. Men Lukas Debes man hava vnta, at flk fru ikki at trgva honum, t hann legi aftrat: Fyri at eingin skuldi fa ta ljtu hugsan, at Rasmus einki tti llum brnunum, so kundi hann vtta, at konan hon l n snari grv hevi veri eitt hampaflk allar mtar, ta bru ll henni. Vivkjandi aldrinum Rasmusi, so man hann hava gjrt naka ngv av, t ppi hansara sigst fyri vist at vera fddur 4. mai 1545, og Rasmus doyi 1664. Ta hava t veri 119 r fr ppin var fddur, til sonurin doyi. Beinast man vera at flyta aldurin Magnusi upp eftir og Rasmusi niureftir. Harvi er ikki sagt, at Rasmus ikki hevur rokki upp um arar menn bi vi aldri og andsevnum. So miki um ppa Guttorms.
Men hvr var mamman? Onkur hevur hildi hana veri r Vgum ella Mykinesi, men Smun Hansen vildi halda, at hon helst hevi samband vi Viareii. einum sakarmli millum Rasmus og ein kunoying var eitt vitni, Hans Absalonsen, ikki kundi vitna, t teir vru svgarskapi. Absalon Hansen eitur maur, sum festir 8 merkur Heimistovu Viareii 1626. Hann sigst hava veri sonur Hans Jrgensen Fynbo prest, misti 4 synir ti fyri Eisvk. Prestur st sjlvur og s vanlukkuna, men ikki fekk hann hjlpt. Nr hetta hendi, vita vit ikki; men Fynbo var prestur fr 1571, til hann doyi 1624, so hetta kann hava veri um r 1600 ella fyrr. Um Absalon var sonur prest, so hevur hann veri nokk so gamal, t hann festi, uttan so at naka er sgnini, sum sigur, at Absalon var fddur aftan vanlukkuna. Ein sgn sigur, at ppin dugdi hebraiskt ml, og navni skuldi merkja fairs friur. Eitt anna er so ta, at nvnini Guttormur og Absalon eru Sumba um ta tina, og ein Anna Absalonsen stendur fyri festijr Mykinesi um hesa somu tina. Men eg fari at halda meg til, at seinna kona Rasmus Haraldsundi onkursvegna var slekta fr Fynbo presti og konu hansara, var systir Mikkjals Lamba, t alt bendir , at ta vru teirra eftirkomarar, tku sr av Guttormi, t hann misti ppan. Mamman doyi eisini, renn Guttormur var tilkomin. Onkran gan verja hevur hann havt, hevur umsiti tann stra arvin vl og aftrat t skipa so fyri, at hann hevur lrt at lesa og skriva bi vl og viriliga. Eg vil halda, at ta hevur veri Hanus Gerum ella onkur av hansara, hevur fingi hetta liti upp hendur, og eg haldi ta, hast sgnin sigur, at Rasmus ikki var vl gn vi geraharrarnar, sum hann kallai teir. Fr 1656 til 1684 var Geragarur av strstu grum, hava veri landinum sguligari t. Hanus Gerum, f. 1626, var sonur Hans Gabrielsen Mitens prest Viareii. Kona hansara, Anna Berintsdttir, var slekta fr Fynbo presti; mamman var abbadttir hansara. Hesi flkini hvdu rttiliga strt or at siga t tini, eisini t at mong av teimum giftu seg inn arar mgvandi ttir. Sum sagt var Hanus prestasonur av Viareii, men hann festi t allan Geragar 1656, aftan at Guttormur Gerum var farin til Havnar at bgva og doyi har 10 r seinni. Eins og undanmaurin var Hanus lgrttumaur og sslumaur.
Her kann ta vera, at Guttormur hevur lrt at lesa og skriva og at kenna landsins lgir, t ta er einki at ivast , at hesi flk hava veri hgt menta flk. Ta var ikki so lti samband vi theimin t bi vi Bergen og Keypmannahavn eins vl og arastair, og Hanus Gerum var 2 ferir niri hj kongi upp landsins besta. 1684 lt hann tveir av synunum festa hvr sna helvt. Kristoffur fekk Norurstovu og Berint Niristovu. Hanus doyi 1701. Men fyri ta, um Guttormur hevur veri Gerum, er ikki vist, at hann er uppvaksin har. 1671 er hann ein av teim mongu, keypir jr eina hlvmrk Kunoy og t er hann Mla. Er aldurin beinur, so er hann bert 14 ra gamal t, og verjin hevur skriva undir fyri hann.Hetta er um ta tina, t tlendingar selja uml. 276 merkur av jrini, teir ttu her. Ta er t vist, nr Guttormur bsettist Mla, men hann tti 4 ognarmerkur har, t hann 1679 festi tr 2 kongsmerkurnar. Festarin frammanundan honum t Niels Jsupsson. Hann man neyvan hava veri mlamaur. Jsupsnavni er tistovu Kunoy t og Mykinesi vi. Kona Niels t Malan Jannesdttir og var r Hoyvk. Kona Hanus Gerum og hon vru hlvsystrar; mamma teirra t Birita og var abbadttir Fynbo prest. Birita var 2 ferir gift; fyrri maurin var Jannes Torleivsson sslumaur, bsettur Hoyvk, og seinni maurin Berint Todnesi Kollafiri.
[Vimerking 19/6-06 Birita var ikki mamma Maluna. Mamma hennara var fyrra kona Jhannes Torleivson].
Um Guttormur er komin norur til Mla til Maluna, er ikki gott at vita, men trligt er ta ikki. Aftrat skyldskapinum vi bndakonuna, so hevur ta sjlvandi talt vi, t hann fekk festi, at hann var frur fyri at gjalda ta hgu leiguna av kongsjrini og so ta, at hann, sum sagt, tti tr 4 merkurnar. 1677, sum Guttormur festi 1679, hevur ein Ptur Mikkjalsson givi seg upp til hansara vi gvubrvi, men 1781 mtir Ptur upp vrtingi og krir seg um, at hann fr ikki tr smdir, hann heldur seg hava rtt til. Eingi vitnir hevi hann vi sr, men teir samdust t um, at Ptur hvrt r, so leingi hann livdi, skuldi eiga: helvtina av mjlkini undan einari kgv, eina tunnu av korni, 5 skurlomb og so ngv klir, hann hevi fyri neyini. Aftrat t skuldi hann eiga ein fisk av btinum, t hann ikki var vi; men t hann sjlvur var til trrar, tti hann ongan fisk fr Guttormi. Ullina av teimum 5 lombunum skuldi hann t lata Guttorm fa aftur. Afturmti lovai Ptur at arbeia fyri Guttorm ta, hann var frur fyri, so leingi hann livdi. Naka um somu t, sum Guttormur festi, giftist hann. Konan t Billa Jgvansdttir og skal hava veri r Mykinesi; men ta er sum vi mammuni einki prgv fyri t. Hon kemur ikki fyri nkrum av teimum skiftunum, eg havi kanna; men tey elstu er fr 1700, og t hevur hon veri upp mti 40 ra gomul. Ta, at Guttormur fer so hgligan veg eftir konu, kundi bent , at kennskapur ella skyldskapur var frammanundan; men ta m kannast nrri. Billa var ikki heilt fyri ongum, t hon kom Mlagar, t hon gjrdi vart vi seg rttiliga skjtt. 28. aprl 1682 mtti hon upp vrtingi og klagai mannin fyri at hava eitt konuflk Sklatoftum, Malan Jkupsdttir t hon. Bi Guttormur og Malan jttau seg sek, og hann sum giftur maur fekk 6 markar bt, mean hon fekk 4. Tr tk Guttormur sr at gjalda fyri hana, og ta var einasta ferin, hann fekk bt fyri naka. T hevur Billa veri ung, t hon livdi 69 r eftir ta. Hon hevur hvussu er tt eitt barn t, og ikki bar til hj henni at hava eyguni eftir Guttormi. Hansara lei l mangan um Mlan, t hann skuldi inn B, og vl bar til at avtala okkurt Sklatoftum; men onkur hevi slatra, og Billa gjrdi ikki vandari enn, at hon meldai hann. Tey fingu ngv brn, 3 synir og 6 dtur komu til; men eg bi vi teimum fyribils.
Guttormur er sagdur at hava veri gur bndi; men hann var eisini skilamaur sjnum, og stuttan tein hevi hann at rgva t fiskilei. Men seinnu helvt av 17. ld gjrdu froyingar sum heild ikki ngv vi fiskiskap.Tingbkurnar siga mangan fr vnaligum fiskirum. Onkur r var ikki farandi til trrar fyri dnarveri ikki vru btarnir so strir og vi hvrt var eingin terri at turka fiskin aftrat t, at fiskaloysi var. Hetta frdi til, at fiskiskapurin var ikki so tdningarmikil vinna longur; ta loysti seg betur at binda. Gabel helt lti um hetta skili. Hann helt, at ta var meira lv froyingum fyrr, bi at skja sjgvin og t dagliga arbeiinum. N, teir vru farnir at gera konuflkaarbeii, blivu hosubandarar og lrdu at brka kvrnina til at fylla bkin vi, su teir deyan durunum, um teir handlinum bu um eitt sindur av ull ella fiski stain fyri allar hosurnar, sum handilin ikki slapp av aftur vi. Ta kom t mangan til stra semju, t fari var handilin at avreia. Froyingar klagau eisini til kong og fru sjlvir niur. 1672 fingu teir vl burturr, men 1683 var rsliti vnaligt. 1690 var so ringur standur, at menn heittu lgmann at kalla flk saman til fundar Havn at ora eitt skriv, teir so skuldu senda kongi. Ngv flk mttu upp r llum landinum uttan r Suuroy, og menn vru gvuliga heitir. Orfrari var Harra Jnas Viareii, blaungur maur, hevi veri prestur 2 r. Brvi var skriva, og 15. juli fekk Gabel bo fr kongi at skipa fyri, at 4 stakendir menn, so skjtt sum mguligt, mttu upp Keypmannahavn. treislurnar skuldu teir einki hugsa um. Men tingi vitk at lata teimum 2 skinn av hvrjari mrk noranfyri og 1 skinn av hvrjari Sandoy og Suuroy. heysttingi 1690 vru 4 menn tnevndir. Teir vru: Lggjas Toftum Fuglafiri, li Mikkjalsson vi Grgv Syrugtu, Hanus Plsstovu Elduvk og Guttormur Mla. N. Andersen skrivar um hetta bk sni um Froyar 1600-1709, og hann leggur aftrat um Guttorm, at hann var sjlvskrivaur at fara, so royndur (forfaren) sum hann var. Men beint t livdi hann ikki vl, og fyri hann fr Kristoffur Gerum. Ppi hansara var vi hinar bar ferirnar. Ta, teir klagau um, var fyri ein part um prsin ull og hosum sani 1684. Eisini klagau teir um jararskattin, ullatggjund og ta hru revsing, var fyri at handla vi fremmand skip. Fyrr hevi ta veri so, at tggjund var latin av vaskaari ull og einans av teimum seyunum, vru flettir. norsku lg Kristians 5. 1684 kravdist tggjund av vaskaari ull og av llum lombunum, lembd vru. Hetta hildu froyingar vera rttvst, t ta vru alt ngv lomb, sum fru fyri einki. T at Gabel sendi drgva frgreiing og segi sna sgu, so fingu teir 4 vl burturr. ngvum av t, teir frdu fram, fingu teir vi hald, og teir fingu broytt treytirnar, so tr vru mestsum renn 1684. Ta bar sum sagt ikki Guttormi til at fara til Danmarkar ta ferina; men t teir hildu ta vera so sjlvsagt, at hann tti at fara, m ta vera t, at hann hevur tiki lut kjakinum, og teir hava havt viring fyri hansara sjnarmium. Jnas prestur Viareii og hann hava kenst vl. Teir vru eisini skyldmenn, bi fr Fynbo presti og Heina-ttini Lamba, og kona Niels Mla var mammusystir Jnasar.
Harra Jnas var 2 ferir giftur. Hann kom til Viareiis 1688, og longu 1691 doyi konan fr manni og soni. Hon t Anna Katrina Klinte og var prestadttir av Nesi. Naka aftan hetta var so ruligt dnarveur, og uppgangurin var so ngvur, at strur partur av kirkjugarinum skolai burtur, og kirkjan fr illa. Kistur og anna rak inn Sund, og harmillum var kistan vi prestakonuni. Alt var fingi norur aftur og jara vgda jr. Ein sgn um hesa hugnaligu hending sigur, at systir prestakonuna skuldi vera komin norur til Viareiis saman vi ftanum og rum flkum at vitja Harra Jnas. Hon vildi so fegin sggja systir sna einafer aftur og vita, um hon var naka broytt, segi hon, og Harra Jnas lt sr eftirlka. Hann fekk hana uppafturgrivna, men aftan ta fekk hann ikki fri fyri henni; hann s hana allastani fyri sr, og hon blandai seg upp arbeii prestagarinum. Ta m haldast vera sjlvsagt, at hesi flkini eru komin norur til Viareiis at vera hjstdd, t kisturnar fyri aru fer fru vgda jr, og aftrat teimum ll, sum kundu r sknini og arastani vi. Ein so hugnalig hending m hava veri ngv umtala og ikki minst, t prestakonan ikki fekk fri grvini. Hetta m eisini hava tiki Jnasi dygt. Hann fekk ikki blund eyguni men s konuna fyri sr heilum. Ta, at hann fekk Guttorm Mla at hjlpa sr, er alt sagt at vera t, at Guttormur dugdi gand.Eg vil heldur halda, at hann kendi Guttorm so miki vl og hevi so gott lit honum, at hann t spurdi hann, hvussu hann skuldi bera seg at teimum slarligu trupulleikum, hann var . Ta, at Guttormur hjlpti honum so vl ta ferina, kann vl vera ein av orskunum til, at hann var kendur um landi sum gandakallur. Ta sigst um Per Klmintsson prest Sandi, at hann einafer argandi segi vi Harra Jnas: Ta sigur t, ikki sjlvur fekst lag at mana spkilsi av konu tni burtur men mtti bija Guttorm Mla um hjlp. Seinna kona Jnasar var Beinta, dttir sorinskrivaran; men tey fingu f r saman. Jnas var sjkligur maur og doyi 1700. T sat Beinta eftir vi soninum hj Jnasi og sonium hj teimum bum. Fyri fum rum sani fann John West professari hugaverda bk skjalasavni Danmark. henni er rokniskapur fyri hvrja kirkju Noroyggjum fr 1694-1789. Fyrsti prestur at skriva hesa bk var Harra Jnas. Prestarnir vru vanliga kirkjuverjar t, og ta var Jnas eisini. Hann tti t at skipa so fyri, at kirkjan fekk tr inntkur, hon tti, og sum mestsum allar komu av tggjund av ull, smri, fiski o.. Jnas hevur ikki duga ng vl vi pengum, t t hann doyi, skyldai kirkjan honum 55 gyllin og 7 skinn. Ta vru ngvir pengar, men Jnas hevi, mean hann l deyastr, bii Beintu eftirgivi kirkjuni 50 gyllin. einum hugaverdum skjali sggja vit, at hon helt lyfti og meira enn ta: hon lt restina 5 gyllin og 7 skinn aftrat hinum. Verjin, hon hevi valt sr, var Guttormur. Skjali er dagfest 11. juni 1702, og ta tina sani Jnas doyi, hevi hon fingi tggjund; hana vildi hon n lata aftur til kirkjuna. Teir nggju kirkjuverjarnir, Guttormur Mla og Hvalvks-Jgvan, skuldu taka sr av t. Tey, sum skrivau undir hetta skjali, vru: Gregers Hansen Varde, stjkfair Jnasar, Hnas Chr. Ferslev, tverandi prestur Viareii, Beinta Kristina, einkja eftir Jnas og Guttormur Rasmussn. So miki um Beintu; hon fr t av Viareii vi bum dreingjunum; men lgi er ta, at hon skuldi fa so vnaligt eftirmli har noruri, sum hon fekk. Guttormur var n kirkjuverji saman vi einum rum kendum manni noranfyri. Sum navni sigur, var hann r Hvalvk. ungum rum kom hann til Viareiis og giftist vi dttir Dnjals Mikkjalsson prest r Hattarvk. Hvalvks-Jgvan dugdi vl at nra um ognir snar. Hann lnti flki pengar mti, at tey settu jr ve, og t tey ikki hvdu r at gjalda aftur, tti hann jrina. Hann bi tey fyrstu rini Viareii men flutti seinni inn Nortoftir. Mean Guttormur og Jgvan vru kirkjuverjar fr 1702-1705, var Ferslev prestur; men hann sjltst 30. okt. 1705 eysturi undir Skorini vi Myrkjanoyrabtinum. Ein maur bjargaist, hinir 7 doyu. Av teimum var lknin Hans Tausen, var einasti lkni Froyum. Sama summari vru pokurnar farnar at ganga gvuliga ringar.
1706 bleiv Clement Jensen Fr prestur Noroyggjum og var her 60 r. Hann var abbasonur Harra Klmint Sandi og bar or fyri at duga meira enn at mata seg. 23. januar 1709 var gvuliga harfrt Viareii, og kirkjan, sum var ringum standi, fr av grundum og smildur. Longu 8. mars var heitt flk sknini at lata pengar til nggja kirkju. Tey kundu tekna seg fyri so ngv, sum tey vildu, men mttu ansa eftir ikki at seta seg fyri meira, enn tey vru fr fyri at lata. listanum vru 30 flk, og av teimum ltu Guttormur Mla og Hvalvks-Jgvan tveir gyllin og 10 skinn. Summi hvdu pengar at lata, onnur hosur, fisk ella byggitilfar. Sum arbeislnirnar vru t, kundi handverkari fa 4-5 skinn um dagin, og arbeismaur 1 skinn; so Guttormur og Jgvan hava lati 10-12 handverkaradaglnir hvr. Ta, sum inn kom, var ikki n miki, men arbeii var gjrt, og 1714 tti kirkjan aftur pengar tilgar.
Sgnin, um hvussu Guttormur fekk sn stra vsdm, sigur, at prestur nageri l andaleypi og bey, at allar bkur hansara skuldu forkomast. Arbeiskonan fr oman Kneysin vi bkunum og blakai tr sjgvin. T l Guttormur ti fyri Helluni og fiskai. Hann fekk fatur bkunum, tk tr vi til hs og hevi tr sani at lesa . Hvussu ngv ta er hesum, er ilt at meta um, men Dnjal Mikkjalsson prestur, var giftur vi Sru, systir Hanus Gerum, doyi 1682, so ta m vera hann, sipa verur til. Ikki var ngvur lesnaur at fa fatur t tini, og prestarnir hava veri teir, vru best fyri so mta. At Guttormur hevur tiki sr av bkum, sum komu honum so lagaliga upp hendurnar, er einki at ivast . Ta mundi heldur ikki vera mangur t, fekk strvegis burturr bkum. Guttormsa dgum hildu flk flest, at ta, prestarnir hvdu lrt, var mest um gand, at teir hvdu gingi niurgangsskla. Men tlondum hendi so mangt hesa tina, sum broytti alt samfelagi. Tann, fylgdi vi tindum uttaneftir, annahvrt ta var fr teimum, sum komu hendanvegin r tlondum, ella tey fru heimanfr og komu aftur, vistu fr mongum trligum at siga. Ta vru ikki so fir av teimum, sum fru til orlogs, komu aftur. Ein samtarmaur Guttorms var vsindamaurin og verkfringurin Ole Rmer, livdi fr 1644 til 1710. Hann var stjrnufringur og fann fram til mangt, eingin fyrr hevi ga eftir. Pars var hann eisini sambandi vi stjrnufri, og har var hann vi at gera gosbrunnarnar uttanfyri ta kenda slotti Versailles. Afturkomin til Keypmannahavnar setti hann ngv verk, sum hevur fingi stran tdning fyri eftirtina. Rmer hevi ngv litisstrv av gvuliga fjlbroyttum slag. Hann var professari lrda hsklanum, borgarstjri og politimeistari aftrat t, at hann var hgstarttarsakfrari. Hann fann upp nggja uppmting og rinum 1700 fekk hann tann gregorianska lmanakkan viurkendan Danmark og Noregi. Tey ortodoksu londini viurkendu hann ikki fyrr enn aftan 1. heimsbardaga. Eitt kent fyribrigdi sum at hava skipaa burturbeining av ruski fekk hann eisini lag og at seta gtulyktir. Tverri fyri eftirtina, so fru allar gerabkurnar hj honum fyri einki, t Keypmannahavn brann 1728, uttan ein, er givin t bk. Eg kundi nevnt onkran annan kendan mann fr somu t, t.d. Isaac Newton, sum greiddi fr tyngdarlgini 1684 ella flogviti Peter Griffenfeld greiva, kom so langt sum at hava meira vald enn kongur, men sum endai dagar snar fangahsi einari oyggja uttan fyri Trndheim. Eisini hann var sum ungur Pars at nema sr meira kunnleika, enn hann fekk heima. Teir komu heim aftur vi nggjum hugskotum og broyttu teirra samfelag, og naka av t kom eisini okkum til gar.
Men aftur til Guttorms. Sama ger, hvaani hann fekk sna vitan, men glggur hevur hann veri. Hann var lgrttumaur og onkunt dmari eisini. 4. mai 1711 vrtingi hevi landftin lgligt forfall, og fyri hann var Noroya sslumaur Berint Hansen Gerum. Beiggi hansara, Hanus Uppslum, var settur sorinskrivari, og harumframt vru 8 lgrttumenn. Men Berint segi, at Guttormur Mla skuldi dma hesari sakini, sum fyri ein part var um kongs- og prestaskjts. Eitt anna, sum var skrnni henda dagin, var at fa btarnar mannaar. Elspa, einkjan eftir Kristoffur Gerum, gekk burtur trri februar 1694, ba um at fa flk til btin, sum hon ikki fekk mannaan. Svgur hennara, Hanus Uppslum, segi seg ikki vna, at tingi ba nakran av Uppsalagari jtta seg, fyrr enn hann fyrst hevi fingi so ngvar gar menn vi snum bti, sum honum nttist. Hanus klagai eisini um jararhval, sum bndur og ognarmenn Uppslum undan honum hvdu havt rtt til saman vi Vgs- og Myrkjanoyrarmonnum, men hann fekk ongan. Hanus sigur seg vna, at brir hansara rai Berint sslumaur kom hann hug, t Vrharra einafer aftur vlsignai teir vi at senda eina grind. Tvey r frammanundan 25. juli 1709 doyi grind her inni ( vgni) Vgi, og kongsins partur vi tggjundini var 26 froyskir gyllin og 12 skinn. Metingarmenninir vru teir 5: Tummas bndi tistovu og Jgvan bndi Innistovu Vgi, Berint sslumaur, svgur hansara lavur Mikkjalsson Syrugtu og Guttormur Mla. Teir hava allir skriva undir hetta skjali, og Guttorm sa undirksrivt her, eins og t hann skrivai undir hj Beintu, sst, at hann var vanur at skriva. Ta, at hann onkunt umbar seg at vera skrivari, kann vl vera t, hann ikki helt seg til at ora frgreiingarnar so vl, sum hann vildi.
Sum ur sagt var Guttormur skilamaur sjnum, og ta var eisini neyugt at duga at skyna streymviurskiftir og afturundirgerir hj honum, skuldi skja sjgvin r Mla. Ta tti mangan at vera tespiligt eftir strvnan rur at lenda aftur Mla. Undir bnum skal ikki so ngv til at ikki er lendandi, og so var fari inn St; men ta sigst, at Guttormur hevi neyst inni Depli, helst saman vi monnum innaneftir. Hin minniliga dnardagin, t 50 btar gingu burtur Froyum, var Guttormur ein av teimum fu, vunnu upp land. Hann strevai inn um Stongina og setti upp Oyndarfiri. Nr hetta dnarveri var, veit eingin, t ta verur ofta nevnt saman vi rum, sum var onkunt fyrst 1600-talinum. T var forbo sett fyri at brka teir smu norsku tristarnar til havrur. T Guttormur hevi synirnar vi, kann ta neyvan hava veri fyri 1700. 1713 veit eg um, at btar frust dnarveri, t Norragtu er skift eftir tveir brur, frust sjnum fyrst aprl mnai, og har var skoytt upp: iblandt andre Guds brn. Um ta meinast vi hinar, vru vi btinum ella um alt landi, veit eg ikki. Sum veri hevur veri her hj okkum tey seinastu rini, fara vit helst at taka til ta onkunt, og t er skjtt at fara skeivur, nr hvr hendingin fr fram, og t serliga hj teimum, sum bert hoyra um ta.
Einafer gamalsaldri sigst Guttormur hava bjarga viingum r Dranginum. Teir vru farnir at fleyga, men dnarveur brast av nori, og brimi var so giligt, at eingin fekk veitt teimum hjlp. Heimaflki heitti t Klmint prest um at hjlpa, men hann helt seg ikki til og sendi t bo til Guttorms at fa hann at hjlpa; men heldur ikki hann helt lkindir vera, sum veri var. Aftrat t helt hann ta vera lgi, at prestur ba hann um hjlp; ta var hann ikki vanur at gera. Guttormur lt sr t eftirlka og fekk bt vi sr av Viareii, t at monnunum dmdu lti at fara. Teir fortaldu aftan, at sjgvurin sltnai fyri btinum, so hvrt sum teir ru teftir. T teir spurdu Guttorm, um hann helt, ta fr at eydnast at fa menninar btin, helt hann fyri, at lgu teir Miskjti, so mundi bori til, men vru teir inni undir Skari, sum er hgri uppi, t fr ikki at bera til, t t vru lgini ov stutt. Menninir lgu Miskjti, og ta eydnaist at fa allar btin, t at brimi st meira enn 9 favnar upp bergi. Bygdarflki saman vi presti tk mti, t teir lgdu at landi, og tey takkau Guttormi so hjartaliga fyri hjlpina, men einki vildi hann hava afturfyri. Ta segist t, at mlamenn afturfyri sluppu at fleyga ein dag um ri, og ta var fyrsta dagin, fleyga var; men onkur misskiljing kom seinni upp, og so var ta avlagt.
Ta seinasta, sum eg sggi til Guttorm skrivligum keldum, er, t hann 20. nov. 1734 skrivai undir sum vitni, at Sra Hanusdttir Skari lt teir 5 gyllin jr til einkjuna eftir Berint Gerum, sum mamma hennara hevi lati Berinti pant 36 r frammanundan. Mamma Sru t Anna Absalonsdttir, og hon hevur veri nr slekt vi Berint og eisini vi Guttorm. Ppi Sru Hanus Skari datt oman vi soninum 1697, og t er ta, at Berint hjlpir til at gjalda jararleiguna. Hanus Skari var annars ein av teimum, sum fru til orlogs krgstnastu og komu heim aftur. Hann var vi sknska krgnum 1675-79. Guttormur doyi 1737 og Billa 1751. John West, professari, fann hesi rstlini fyrr umrddu bk. T kirkjuklokkan ringdi til jararferir, var ta einans hj teimum, hvdu r at gjalda fyri ta, og t eru tey bi komin upp part. Skift er eftir Guttorm 30. aprl 1739, men einki skifti havi eg funni eftir Billu.
renn eg sigi naka um brnini hj Guttormi, skal eg stutt nevna brur hansara. Ta verur sagt, at teir vru 5 brur, og ein av teimum t Jkup; men tann Jkup, sum ofta verur nevndur saman vi teimum, t Jkup Magnusson og er vihvrt hildin at vera hlvbeiggi Rasmus. Elstur var Magnus f. 1642. Lukas Debes sigur um hann, at hann var strur og prur maur fram um arar ungar menn. Hann hevi konu av Skari, systir Hanus. Hon t Gertrud lavsdttir. Magnus festi tr 6 merkurnar hj ppanum, og Heini brurin festi hinar 3. T fr Strastova sundur Har Uttari hj Magnusi og Har Innari hj Heina. Trii brurin t Hanus. Hann festi tistovu Kunoy 1699. Festarin frammanundan t Jkup Absalonsen av Viareii; men hann doyi, mean sonurin Dnjal var smdrongur, og Hanus var verji hj honum. Ftin metti ikki, at festi kundi ba, til drongurin var vaksin, og festi ta t til Hanus. Hann giftist vi einkju, sum tti dttir; men tey ttu eingi brn saman.
Guttormur og Billa ttu 8 brn. Synirnir vru: Rasmus, Jannes og Guttormur; og dturnar: Sunneva, Malan, Elsupa, Katrin og Maria. Rasmus, f. u. 1682, var elstur, men hann festi ikki eftir ppan. Hann giftist inn Frammistovu ti Oyri vi Lsbittu Jgvandttir, var einasta barn, og festi har 1706. Tey fingu 4 brn, synirnar Guttorm og Jgvan, og dturnar Onnu og Marjun. Guttormur, f. 1710, festi eftir ppan 1739. Hann var giftur og tti 2 brn, Jgvan og Marin. Jgvan hevi konu eystan r B Viareii, og tey frdu hsi vari. Marin giftist vi ranti Nortoftum, og teirra eftirkomarar hava fleiri gift seg vi skyldflki r Mla, so Guttormsnavni hevur veri rttiliga ngv brkt har. Jgvan, f. 1714, yngri sonur Rasmus Oyri, giftist 20 ra gamal vi Onnu Jgvansdttir vi Sjgv Strondum. sgnini um Trlli vi Sjgv verur fortalt um Rasmus, t hann fr vi soninum t Strendur at bija ta rku bndadttrina til konu. Hann rddist ikki fyri at royna seg mti trllinum, sum hevi fora ella forkomi llum frggjarunum, sum hvdu tla sr hana; og vl bar til, Jgvan og Anna giftust og fingu mong brn (9). Av teimum giftust Rasmus, Jgvan, Berint og Lsbitta Strondum. Guttormur og Malena vru gift. Hini veit eg einki um. Anna, eldra dttir Rasmus Oyri, giftist t til Svnoyar vi Smuni Sivarsson, bnda Yvirstovu. Tey fingu 4 brn: Sivar, festi eftir ppan; Rasmus, gifti seg festi ti B Svnoy; Klmint, gifti seg festi Suur Stovu Blankskla; og Sigga, giftist til Kunoyar vi Kristiani Nggjustovu. T hann doyi gum rum, fr hon til einastu dttrina, giftist til Haraldsunds. Marjun, yngra dttir Rasmus Oyri, giftist til Mikladals vi Jgvani Niklasson ti Hsinum. Tey ttu eina dttir, Elspa, giftist nian Hsstovu. Har doyi Marjun t 103 ra gomul. Kirkjubkin sigur hana hava veri omtrent 100 aar og brun af lde. Kona Rasmus doyi um 1732, og 3 r aftan giftist hann uppaftur. Seinna konan t Giljanna Jgvansdttir, og tey eiga sonin Jgvan. Eg veit einki um hann uttan ta, at hlvbeiggi hansara, Guttormur, var verji hj honum, t ppin 1739. (skift 1739)
Milingasonur Guttorms og Billu t Jannes. Hann var tiltikin fyri styrki. Heldur ikki hann festi eftir ppan; men hann tti ngva jr. Kona hansara t Katrina Magnusdttir, og tey bu teimum norastu hsunum, Har Nor, helst vru fst vi bndahsini. Tey ttu eingi brn, og heldur ikki systirdttir hennara, tey giftu inn, tti nkur brn.
Guttormur, f. um 1700, yngsti sonur Billu og Guttorm, festi eftir ppan 1726. Kona hansara t Anna lavsdttir og var einasta barn r Uppistovu Hvannasundi. Tey fingu 2 brn, lav, fekk festi Sundi, og Katrin, giftist vi Jannesi Kristiansson r Haraldsundi. Hann festi eftir verfairin, og tey fingu 6 brn: Guttorm, festi Mla; Jannes festir eftir mammubeiggjan Uppistovu; Anna Lsbitta, giftist t Skla vi Pl Niklasson bnda; og Billa Katrina, sum giftist vi skyldmanninum Jannes Rasmusson vi Sjgv Strondum. lavur hj Guttormi tti eingi brn; t fekk systirsonur hansara festi.
Sunneva var elst av dtrunum hj Billu og Guttormi. Hon giftist norur Trllanes vi Tormanni Jannesson, bnda tistovu. Tey fingu 2 dtur, Marin og Anna. Marin giftist til Mikladals vi Andrassar-Smuni, bnda Innistovu. Tey fingu 5 brn men eiga ongar eftirkomarar, t Smun var tann einasti, giftist, og hann tti eingi brn. Anna giftist vi Andrassar-Jgvani, og hann festi tistovu eftir verfairin. Tey fingu 2 dtur, men Sunneva, tann yngra, var ikki fullfr. Maur Katrina t Pl Smunarson. Hann festi, og tey fingu 3 brn; men nsti festarin tti eingi brn, so ta kom ein nggj tt festi. Einastu eftirkomarar hj Sunnevu Guttormsdttur eru teir hj langommudttrini Sunnevu, giftist vi Hanusi fyri Handan Uttarstovu Mikladali.
Malan Guttormsdttir giftist t Kirkju vi Smuni Jgvansson Suuri Tni. Tey ttu 4 brn: Jgvan, Mikkjal, Atu og Billu. Jgvan doyi bert 20 ra gamal. Sum smdrongur fr hann vi abbanum til bjarga. Hann datt oman og fekk so stran skaa av fallinum, at hann ongant kom fyri seg aftur. 20 ra gamal sat hann og fleygai. Svvnur kom hann, og hann datt tav og doyi. Mikkjal var 2 ferir giftur. Fyrra konan doyi stutt eftir, at tey vru gift, og tey ttu eingi brn. T hann var 60 ra gamal, giftist hann vi Siggu uppi Dal hiani av Uppslum, t var 25 ra gomul. Hon hevi hildi hs hj honum, og hann helt so ngv av henni, at hann vildi hava hana gifta vi t manninum, hann hevi lova festi eftir seg. Men hann hevi ara gentu og tk heldur hana; t var ta, at Mikkjal sjlvur giftist vi Siggu. Hann doyi 2 r seinni, men 6 vikur eftir ta tti Sigga sonin Mikkjal Petur, festi Innistovu. Ein dttir hansara giftist Hsstovu Mikladali; hini 3 bsettust Fugloynni. Eldra dttir Maluna hj Guttormi var Ata. Hon giftist vi Jkupi Uttarstovu Hattarvk, og einasta barn teirra var Katrin, giftist vi Sakarisi r Mikkjalshsi Leirvk. Hann festir eftir verfairin, og tey fingu 4 brn. Dturnar vru: Anna, giftist vi Lggjasi Keldhsinum Hattarvk; Lisbeth, giftist vi Andrasi har Nor; og Ata, giftist vi Mikkjali har Nor Kirkju. Sonurin, Jkup, festi eftir ppan. Hann giftist vi Onnu Gulaksdttur r Uppistovu, og tey fingu 3 brn: Katrina, giftist yvir Kirkju vi Jhan har Suuri; Sakaris, festi eftir ppan; og Gulakur, var giftur. Yngra dttir Maluna hj Guttormi t Billa eftir ommuni Mla. Hon giftist vi Smuni rantsson r Mittni Kirkju. Tey ttu synirnar: Jgvan, Guttorm og Smun. Jgvan var 2 ferir giftur; tti dttur fyrru giftu, sum doyi 18 ra gomul, og seinnu giftu son, i doyi 3 ra gamal. So fr honum eru eingir eftirkomarar. Guttormur var uppsitari Ningsgarinum Viareii og giftist 1782 vi Sunnevu Plsdttur av Nortoftum; men 3 r seinni var hann tikin t av brimi Helluni og druknai. Stutt eftir tti Sunneva sonin Guttorm, og ta vildi so til, at ta kom at vera hann, sum bsettist hsinum Har Nor Mla og frdi ta vari. Ta komst av, at mamman giftist uppaftur vi manni av Sklatoftum, sum bi Mla. Guttormur vaks t upp hsinum hj Jannesi ommubeiggjanum, sum mamman var gift inn . Guttormur tti hlvsystkin, men bert eitt av teimum var tilkomi, ein systir, bsettist Svnoy. Sjlvur gekk hann burtur vi Mlabtinum 1828; men sonurin, Dnjal, bjargaist, giftist og bsettist Har Nor. Jgvan, beiggi Dnjals, giftist vi einkjuni eftir Jkup Innistovu. Tey fingu 2 dtur, sum ongar eftirkomarar fingu. Fredrikka, dttir Guttorms har Nor giftist t Mittn Kirkju vi Jannesi Kristiansson.
Elsupa hj Guttormi giftist til Kunoyar vi Andrassi Uppistovu. Ta sr t, sum tey ttu bert teir bar synirnar Jkup og Niklas. Jkup datt oman 1746, t hann saman vi rum kunoyingum var noruri undir Oynni og dr lunda. Niklas festi Uppistovu 1751. Hann var giftur og tti dttrina Elsupu. Fyrri maur hennara var viingur, Jannes r Fodlendi; men hann datt oman fjalli 26 ra gamal 1774. ri eftir tti Elspa sonin Niklas. Hann vaks upp hj foreldrum hennara og festi eftir abban einans 13 ra gamal; men abbin sat vi festinum, til Niklas var tilkomin. Elspa giftist uppaftur vi Jgvani r Innistovu hiani r Vgi. Hann bi Kunoy, Suuri Stovu, og tey fingu 2 brn: Jgvan, var eftir hsinum og frdi ta vari, og Elspu Sofu, sum giftist vi Eiriki hsinum Har Suuri Haraldsundi.
Katrin hj Guttormi giftist til Hsar vi Hanusi Heyggi. Tey hava helst tt bert ta eina barni, sonin Jgvan. Hann giftist vi Siggu Jkupsdttur av Trllanesi, og tey ttu 5 brn: Jgvan og Jkup doyu ungir. Hanus festi Heyggi, og Katrin giftist vi Jstinusi Brekku Hsum. 5. barni, sonurin Jhan, giftist vi Siggu r rantsstovu Uppslum. Tey fingu festi Toftum Fuglafiri, t har var eingin arvingur at taka vi, og skyldskapur var frammanundan av Myrkjanoyri. Eftirkomararnir hj Katrini hvdu meira samband vi Eysturoynna vi giftingum enn hini brnini hj Guttormi, sum eg fyrr havi umtala; men ein langommudttir giftist t til Hattarvkar vi Hanusi tistovu.
Yngsta dttir Guttorms og Billu var Maria. Hon giftist til rnafjarar vi Jstinusi Mistovuni, og tey ttu 5 brn: Tummas var einasti sonur. Hann giftist vi Sunnevu Heindriksdttur av Kirkju, og tey ttu 5 brn. Av teimum festi yngri sonurin, Tummas, Mistovuna. Hann tti eina dttur, i giftist vi Lggjas bnda vi Gtugjgv, og sonurin Mikkjal giftist vi einari skyldgentu r Mla. Av dtrunum hj Mariu var Billa elst. Hon giftist vi Jgvani Hsamrk, soni Uppsala Ptur. Tey fingu 4 brn: Jsti Hsamrk; Ptur, giftist inn Mikkjalshs; Giljanna, seinna kona Sakaris rantsstovu (av Myrkjanoyri); og Marin, sum eg einki veit um. Ein dttir Mariu hj Guttormi t Sra. Hon giftist 1763 til Viareiis vi Jkupi Dnjalsson vi Gar. Tey fingu ri eftir sonin Dnjal. Men 1773 datt Jkup oman Lini, og sama ri august datt sonurin oman Settorvu bert 8 ra gamal.
Hinar bar dtur Mariu og Jstinus itu Sunneva og Anna. Tr giftust bar inn til Myrkjanoyrar vi brrunum Sakarisi og Jrgini. Sunneva og Sakaris ttu eina dttur, Sigga, sum fyrr er umtala. Ta var hon, giftist vi Jhan av Heyggi Hsum, og tey fingu festi Toftum Fuglafiri. Sunneva doyi 1778, og Sakaris giftist uppaftur vi systirdttur hennara Leirvk, Giljonnu av Hsamrk, sum fyrr sagt. Tey bsettust rantsstovu Uppslum og eiga ngvar eftirkomarar. Navni Giljanna er ta, sum seinni var skriva Julianna. Hin systirin, Anna, og Jrgin Myrkjanoyri fingu heldur ikki ngv r saman. Hon doyi saman ri sum Sunneva og 2 av brnum teirra eisini. Ppi Jrgin, t var 72 ra gamal, doyi eisini ta ri. T Sakaris flutti nian rantsstovu, sat Jrgin einsamallur eftir vi soninum Jgvani, i var 5 ra gamal, t mamman doyi. Ta var hesin Jgvan, sum seinni skifti um festi vi Nlsoyar Pll.

Skifti eftir Guttorm og Billu.

Bkurnar skiftinum vru: Norska lg og Kristians V Bblian, gomul, 4 prtum. Nggja testamenti Gomul slmabk Gomul bnabk 2 lestrarbkur Hemmingii Postill. Onnur var Skari. Hon hevi minni viri enn tann, sum var eftir. Niels Hemmingsen (1513-1600), navnframur danskur gudfringur skrivai bkina latni. Hon var seinni tdd til onnur ml og kom t donskum fyrstu fer 1576.
2 ljsastakar vru. Av silvuri: 1 bolli (7 fl), 1 skl (6 fl), 1 skl (1 fl), 1 skei (1 fl 6 sk), 1 skei (2 fl), 1 silvurkanna 4 peglar ( 56 fl). Skreytlutir: silvurbelti (24 fl), silvurbelti (21 fl), 12 silvurspennir til konuflkaklir (7 fl 4), 1 silvurnl (10 fl), 1 silvurnl (7 fl), 1 silvurnl (5 fl), 23 mallur (9 fl 1 sk). Annars var alt vanligt, sum hoyir til eitt skifti uttan ta, at jrin var meira enn vanligt. Eingin skuld var, men naka fr burturav til at gjalda teimum, sum komu skiftistai, maksln. Embtismenninir fingu sna ln og tey, sum hstu teimum eisini. Eftir til at bta var viri fyri 324 fl.
Billa tti sn hlva part + 1 brurpart.
Brurnir fingu 24 fl. 18 6/13 skinn.
Systrarnar fingu 12 fl. 6 3/13 skinn.
Mamman 186 fl. 18 6/13 skinn.
1 fl = florin (gyllin).
Rasmus: (24 fl. 18 6/13 skd.)
 1 silvurskei, jr Sklatoftum + Skari.
Jannes: jr Mla + gl. Roykstovu + klvhsi.
Guttorm: jr Sklatoftum, Fugloy, Depli + Kunoy.
  Jarngrtu, silvurbelti viri: 21 fl.
Sunneva: arvingar (12 fl. 9 3/13 skd)
  Grtur 3 p + 5 p, 11 mallur 4 fl. 8 sk., 1 nl 5 fl.
  Jr Skari og Fugloy.
Malena: 6 mallur 2 fl. 5 sk., nl 7fl.
  Jr Fugloy
Elsebeth: 1 silvurskei 2fl., grtu 3 p.
  Jr Kunoy og Skari.
Cathrina: 1 silvurbelti 24 fl., 12 konuflkaspennir 7 fl. 4.
  Jr Kunoy og Skari.
Marin: 1 silvurnl ( - 5 fl), 6 mallur 2 fl. 8 sk.
  Jr Skari og Fugloy.
Copyright © 2004-2017 freydis.fo - All Rights Reserved
Webmaster
$this->db->query($stmt) failed in write (select)
$this->db->query($stmt) failed in write (insert)
$this->db->close() failed in close